Avskjed på grått papir.

Kilde: http://libeto.isay.no/

Det kan være kort avstand mellom stormende forelskelse til et sønderknust hjerte. Dette er nok noe de fleste av oss vil oppleve i livets harde skole. Jeg husker tilbake til tiden på barne- og ungdomsskolen hvor interessen for det annet kjønn økte i takt med alderen. Vi jentene hvisket og tisket om den søte gutten, og dersom vi har så heldige at han så i vår retning var det jo neste bare til å dåne av. Akkurat det tror jeg ikke har endret seg så mye. Men en ting jeg syns er litt spesielt for denne tiden, er hvordan "forhold" ble innledet og avsluttet. Jeg setter ordet "forhold" i annførsel for i den alderen kan det nok knapt kalles for forhold i et voksent perspektiv, selv om det var dødsens alvorlig der og da. Dersom det var en du var interssert i, motet man seg først opp til å sjekke med sin beste venninne om hun trodde du hadde sjans. Når det var avklart gikk så venninnen bort til din utvalgte å spurte om han ville være sammen med deg, mens du stod forventningsfult igjen å ventet på dommen. Dette var et nervepirrende øyeblikk hvor sjebnen stod på spill, som enten kunne ende med lykkerus eller motsatt tilfelle skam og kjærlighetssorg. I likheten med innledning til forholdet var ikke metoden så annerledes dersom en ønsket ut av forholdet. For da gikk bestekompisen bort til jenta for å overbringe beskjeden "han gjør det slutt!", og snudde på hælen og tuslet tilbake til kompisen sin, som ingenting var skjedd. Hvordan dette fungerte før min tid vet jeg heller lite om. Men etterhvert som man har blitt eldre har metodene utviklet eller endret seg i takt med utviklingen av teknologien.

Finnes det noen gode måter å avslutte et forhold på, eller break it easy? Jeg tror det er vanskelig å finne den perfekte måten, men mener at det er noen metoder som kan gå under kategorien uakseptable. Å gjøre det slutt per brev eller telefon har ihvertfall tidligere blitt ansett som feigt ,og som kanskje tilhører mer den yngre generasjon. Etterhvert som man blir eldre stilles det andre krav for bli ansett som anstendig og redelig. Det forventes at man er modig og voksen nok til å fortelle det "face-to-face" til den det gjelder. Det er ihvertfall noe jeg har trodd, men begynner nå å lure.

I dagen samfunn hvor det finnes en drøssevis av måte å kommunisere på uten å måtte se person du "snakker" med, har ført til enda flere måter å Dumpe kjæresten sin på, hvor man slipper å ta seg brye med å se eller forholde seg til hennes/hans reaksjoner. Det kan være metoder som sms, mail, msn, facebook osv

 

- Og akkurat dette skjedde nå nylig med en venninne av meg, hvor han kaldt og brutalt redegjorde per sms hvor landet lå. Hadde de vært tennåringer hadde jeg ikke reagert noe på det, for det hadde vært akkurat det samme som å be vennen din gjøre det. Men når voksne folk også benytter disse nye metodene blir jeg forundret. Er vi med dagens kommunikasjonsmidler i ferd å fjerne så langt fra hvernadre at vi ikke engang orker å ta bryet med å snakke med hverandre face-to-face om de vanskelige og nære ting. Vi kan ubetenksom skrive i vei enten det er på sms, mail eller blogg for den saks skyld, uten å måtte forholde oss til hvordan andre måtte reagere på vårt skrevne ord. Er det slike kommunikasjonsformer vi ønsker å ha, eller blir det selv i dagens samfunn å regne for uverdig?