Pendlermafiaen



Kilde: http://www.toonpool.com/cartoons/Pendler_44493


 SharePå toget på tur hjemover sammen med mine kollegaer, etter en dag  hvor etaten hadde påspandert oss ny kunnskap, satt vi å reflekterte høylydt over hva som kjennetegner disse pendlerne. Sikkert til stor irritasjon for pendlerne for det skal sies at vi ikke var en av dem. For det første ble begrepet pendleratferd innført og det i seg selv synes jeg gir grunn til ytterligere refleksjon. For er det slik at disse pendlerne har en egen atferd som vi andre ikke kjenner oss igjen i. Eller som vi ikke tør utøve. Og selv om noen hevder at vi ikke lever i en kategoriseringsverden kommer vi ikke utenom det faktum at vi har et stort behov for å sortere oss selv. Enten vi ønsker å bli identfisert med en gruppe eller ikke. Siden pendlerne består av så mange forskjellig tror jeg det er en ganske uskyldig kategorisering, i tillegg finnes det nok mange ulike kategorier innenfor gruppen. Men hva er det som kjennetegner denne gruppen?
Når du står å venter på toget er det ganske lett å spotte dagpendlerne fra de som er ute på tur. For det første ser pendlerne ganske seriøs ut. Og muligens litt morgengretten. De er ikke så opptatt av hva som skjer rundt seg, men mer opptatt av sin morgenrutine. De stiller seg opp på perrongen i fht hvor de skal gå på toget, noe som er sammen sted hver dag. Mennene har gjerne dress og frakk, men hos damene kan det variere litt. Jeg må presisere at vi her snakker om de som pendler langt, og et godt stykke lenger enn 20 min unna hovedstaden. Noen holder en kaffe i hånden mens andre holder en avis og stresskoffert. Når de møter andre pendlere de "sitter sammen med" hver dag nikker de en "God morgen". Ingen høylydt snakking eller latter. Og du må for all del ikke sette deg på deres plasser for da kommer pendlermafiaen og tar deg! Ser man derimot på de som ikke pendler men reiser i gruppe, enten det er en gjeng som skal på kurs eller jentetur er atferden noe annerledes kan man si. Her er energien en helt annen og smile og latteren sitter kjempe løst- igjen til stor irritasjon for pendleren. For er det noen de ikke ønsker så er det slike forstyrrelser.

Jeg synes også at jeg kan se en forskjell på når man skal på jobb og hjem fra jobb. Og det var hjem fra jobb turen vi reflekterte litt høylydt over denne gruppen. Latteren satt løst og vi la ikke bånd på oss, for vi var jo tross alt ute på tur. Men selv om det er mye "ikke pendlerene" gjør som er utenom togkotymen til irriasjon for pendleren har også pendleren en atferd som kan være til stor, stor irritasjon for oss andre. Og da snakker jeg om soving. Nå er det riktignok ikke sovingen i seg selv det er noe problem med, men det er snorkingen. For  hvem andre enn pendleren som vil at alle vi andre skal være stille for at den skal få sove, drar igang musikken sin med sitt eget neseinstrumt og snorker i vei på hjem fra jobb, mens vi andre prøver å ha det litt morro.

Avslutningsvis må jeg kanskje legge til at her har u.t hatt litt dikterisk frihet.

Avis MED innhold!



Kilde: Dag og TID sin hjemmeside.



Vi hører stadig om papiravisen som sliter i kampen mot den digitale verden. Opplagene går ned som resulterer i at folk må sies opp. Er det en slik utvikling vi ønsker oss - et papirløst samfunn?
Selv har jeg stor glede av å sitte godt tilbakelent i godstolen, men en fersk avis i hånden og en rykende fersk kaffe åttåt. Det er jo selvfølgelig ingenting i veien for at jeg kan sitte med pc'n eller ipaden i fanget og lese meg opp på dagens nyheter. I tillegg er jo disse nyhetene tross alt enda fersker. Men uansett så gir det ikke den samme gode følelsen. Det er enkelte ting som ikke kan erstattes i den digitale verden. Men når det er sagt er jeg kresen i mitt avisvalg. Jeg vil gå så langt å si at både VG og Dagbladet mangler innhold. Vel innhold som er verdt å lese.

Ønsker du å få med deg de siste reklameannonsene, fotballresultater fra engelsk fotball, de hoteste slanketips og dagens kinoprogram er nok dette en avis for deg. Men dersom man ønsker noe med litt mer dybde velger man gladelig bort disse avisene. Kanskje ikke så rart at det er nettopp disse avisene som strever med opplaget sitt, mens andre litt mer orginale aviser går opp. Selv liker jeg både aftenposten og dagsavisen. Men jeg har kommet over en annen avis som jeg syns er verdt å bringe litt mer frem i lyset; DAG OG TID.
____________________________________________________________________________
Hentet fra Wikipedia:
Dag og Tid er en nynorsk ukeavis, med utgiversted Oslo.
Avisa er politisk uavhengig, men med en klar motstrøms og målpolitisk profil. Den legger vekt på stoff om kultur og politikk, og gir plass for innlegg og artikler som dekker et bredt spekter av samfunnsoppfatninger. Eierskapet er fordelt på rundt 1200 aksjonærer. Avisa kom med første prøvenummer i 1962, med den kjente NRK-profilen Arthur Klæbo som redaktør. Det skulle imidlertid gå seks år før avisa klarte å etablere stabil drift med ukentlige utgivelser. Det skjedde fra 1968. Dag og Tid hadde et oppsving i forbindelse med EF-striden og folkeavstemmingen i 1972. På siste halvdel av 1970-tallet kom avisa med to nummer i
_________________________________________________________________________________________

Jeg har i to uker gledet meg over denne avisen. De skriver på nynorsk, men det skal jo være et skriftspråg de fleste av oss behersker. I tillegg er det sikkert ikke usunt om man må lese litt av dette gamle norske språget.  I tillegg til mange seriøse reportasjer og innlegg er det ikke fritt for innslag som får en til å trekke på smilebåndet. Forfatterne skriver forbausende bra, som er en fryd å lese. Denne avisen setter søkelys på ting som får tankevirksomheten igang hos leseren. Liker særlig deres spalte "Frå Historia" skrevet av Andreas Skartveit. som førte til at eg på morrakvisten i dag lærte meg mykje nytt om brennevinets opphav. For kem viste vel at det va muslimanes kunnskap som stod bak dei edle dråpar.